P 6912 Stiftelsen Arkivet får økonomisk støtte til restaurering av minnetrapp

Dette ble klart da Stiftelsen UNI i sitt styremøte 12. april 2021 besluttet å innvilge kr. 300.000 til ovennevnte prosjekt

«Minnetrappa» Et minnesmerke over Gestapos fanger på Arkivet 1942-1945

Ved innvielsen av Stiftelsen Arkivet (nå ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter) 8. mai 2001 ble indre trapp i hovedinngangen dekorert med et minnesmerke kalt «Minnegangen» bestående av 14 bronseforgylte plaketter med til sammen 3545 navn. Dette er navn på sørlendinger i fangenskap under andre verdenskrig, og er ikke eksklusivt for de som var innom Arkivet. I tillegg er det på samme sted oppført en minneplate av Agder historielag for å hedre spesifikt Arkivet-fangene. Siden åpningen har det vært gjort få varige endringer i rommets fasade.

Prosjektet har som mål å videreutvikle Arkivets gamle hovedinngang som minnested, slik at oppmerksomheten rundt fangenskap generelt – på Arkivet spesielt, holdes høyt. Dette skal oppnås konkret gjennom oppgradering av Minnetrappa og ved å sørge for at fanger på Arkivet 1942-1945 blir minnet.

Rommet er i dag i bruk som et minnested og kontemplasjon, samtidig som det sporadisk brukes i forbindelse med undervisning for skoleungdom. Bruken i dag er begrenset til en observatorisk virksomhet for de besøkende. Minnegangen inviterer til ettertenksomhet, men også til leting etter navn, særlig i de tilfellene dette gis som en spesifikk oppgave for elever. Det ligger et uutnyttet potensial i bruk av Minnetrappa.

Statsarkivet ble formelt åpnet 8. mars 1935. Åpningen av statsarkivet var en begivenhet som ble viet stor omtale i pressen. Riksantikvaren ser det som viktig at et representativt utvalg bygninger fra 1930-årene blir bevart som viktige representanter for norsk arkitektur. Statsarkivet er i denne sammenheng en godt bevart bygning med stor grad av autentisitet. Tilsvarende bygninger fra denne perioden er mange steder vesentlig endret gjennom modernisering og ombygging.

Bruken av arkivet som hovedkvarter for Gestapos under 2. verdenskrig er en viktig del av landsdelens historie. Bygningen har både bygningshistorisk og kulturhistorisk verdi og er verneverdig selv om den ikke fullt ut fyller kriteriene for fredning. I denne sammenheng fremstår bygningens eksteriør, dekor i himling i lesesal og hovedtrappen som mest interessante.