P 6895 Balsfjord og Malangen Historielag får økonomisk støtte til istandsetting av åttringsnaustet på Ryvik

Dette ble klart da Stiftelsen UNI i sitt styremøte 12. april 2021 besluttet å innvilge kr. 50.000 til ovennevnte prosjekt

Balsfjord og Malangen historielag anser to åttringsnaust bygd i skjelterkonstruksjon på Indre Tennes som så kulturhistorisk verdifulle at de ønsker å bidra til å få de istandsatt på en antikvarisk måte. Nausta er fra 1800-tallet og viktige kulturminner for fjordens fiskeri- og fangsthistorie. De er fra den tida balsfjordingene var aktive på havet både i nærområdet og på fiskefeltene i Lofoten og på Finnmarkskysten. De representerer en byggeteknikk med spor tilbake til førhistorisk tid og som i Balsfjorden ser ut til å ha vært brukt av både nordmenn, samer og kvener i de første 150 år med fast bosetting og rydding av boplasser og gårder.

Nausta er i privat eie og skal fortsatt være det, og de skal fortsatt brukes til båter, utstyr til båter og fiskeutstyr. Historielaget ønsker imidlertid at de skal være tilgjengelige for laget i forbindelse med formidling av historia, og det er inngått avtale med eierne om dette.

Bygda Tennes ligger østvendt på vestsiden av indre del av Balsfjorden. Kulturlandskapet her bærer fortsatt preg av fiskerbondebosetting og de tradisjonelle næringene; jordbruk og fiske. De to nausta på Indre Tennes ligger på nabogårdene Ryvik gnr./bnr. 56/8 (eier Åshild Mikkelsen) og Karlsrud gnr./bnr. 56/1 (eier Øystein Karlsrud). Det er et om lag 250 meter åpent jorde mellom nausta. Begge nausta ligger med portene mot øst og lengderetninga i 90 graders vinkel mot sjøen.

Naustet på Karlsrud skal være bygd rundt 1850 og naustet på Ryvik rundt 1880. Karlsrud-naustet er 11,2 x 6,55 meter, Ryvik-naustet 11,5 x 6,75 meter. Begge naust er bygd i tømmer med lafta knuter i hjørnene og med store partier med skjelter. Begge har lafta gavlvegger og lafta innergavl under åstak. Materialene i naustene er hovedsakelig rydd tømmer og oppgangssaga materialer. Her finnes også spor på materialene etter fløting og merking med initialer, trolig til kjøper. Begge har tidligere hatt torvtak, men disse er i seinere tid erstattet med bølgeblikk.

Skjelterkonstruksjonen er en gammel byggemåte. Stavkirkene med veggtiler er bygd etter dette prinsippet og i det arkeologiske materialet er det spor som tyder på at byggemåten er gammel. Konstruksjonen er en kombinasjon av stav og laft. Skjelter er bord som står i veggen, og de er blitt brukt både i stavhus og lafta hus. De skiller seg fra vanlig kledning ved at de står i et spor som er hogd i veggtømmeret oppe og nede. De kan dermed tas ut og inn av veggen etter behov, for eksempel for å få inn lys og luft, eller når en skal stable inn ved eller ta inn eller ut større gjenstander. Hovedkonstruksjonen kan være av to typer, og når det gjelder naust, er det skjelternaust med lafta knuter i hjørnene eller skjeltra stavnaust med lafta røst.

Tennes i Balsfjord er ei typisk nordnorsk bygd med et kulturlandskap preget av fiskerbonde-bosetning.
Skjelterteknikken har ikke vært uvanlig byggemåte i området, men svært få bygninger er godt bevart. Vi finner spor av skjelterteknikk i både kvensk, samisk og norsk byggetradisjon. Begge naustene har størrelse som tilsier at de ha vært bygd for åttringer.

Skjelternaustene er svært viktige elementer i dette fiskerbondemiljøet og vurderes å ha høy verneverdi for kulturmiljøet. Ingen av disse naustene har i dag formelt regionalt eller nasjonalt vern, men begge vurderes å ha svært høy verneverdi.

Istandsetting av disse naustene etter antikvariske retningslinjer vil også være et bidrag til økt handverkerkompetanse lokalt og regionalt innen skjelterteknikk.