P 2374 Rørosmuseet - Arkivet etter handelshuset Engzelius - Muggsanering

fikk på styremøte 23. april 2015 i Stiftelsen UNI kr. 260.000 til muggsanering av arkivet etter handelshuset Engzelius på Røros

Morten Leigh (1778-1816) kom til Røros som handelsmann først på 1800-tallet. Røros Kobberverk hadde den gangen eneretten til all detaljhandel med bergverksbefolkningen, og handelen foregikk gjennom provianthuset. Men det var vanskelig å opprettholde monopolstillinga, og også andre prøvde å skaffe seg fast utkomme på Røros, bl.a. Morten Leigh. Helt fra verkets første tid må det ha foregått livlig handelsvirksomhet i bergstaden. Folk fra mange kanter av landet førte varene sine til Røros for å bytte, kjøpe og selge og etter hvert utviklet det seg omfattende handelsforbindelser mellom bygder og landsdeler. Noe av handelen gikk til provianthuset, mye gikk utenom – fra mann til mann.

Da Morten Leigh døde i 1816, overtok enken, Berthe Martha Beenberg (1776-1859) hele virksomheten. Madam Leigh beskrives som en dyktig forretningskvinne. Hun var blant de tre første som fikk handelsprivilegium på Røros, og drev forretningen med støtte av sin svenske betjent Magnus Engzelius (1791-1868), som i 1820 skjøt inn 5000 sølvspesier i bedriften og ble tatt opp som kompanjong. Siden har navnet Engzelius vært knyttet til bergstadens eldste handelshus. Hovedvirksomheten for driften har helt opp til våre dager foregått i hus nr. 16 i Bergmannsgata, også kalt Leighgården.

Leighgården er blant de største gårdsanleggene i bergstaden. Handelshusets solide økonomi kom til å prege bygningene. Hovedbygningen, slik den sto da den var ferdig ombygd rundt 1900, hadde en av de mest iøynefallende gatefasadene i bergstaden.

Den eldste delen av arkivet har i mange år vært lagret i et kjellerrom i Leighgården. Arkivmaterialet er dessverre i dag skadet av mugg p.g.a. fukt og manglende ventilering. Selv om Rørosmuseet i mange år har kjent til arkivmaterialet, har man ikke lyktes å få tilgang til å se materialet før i 2014. Den eldste delen av arkivet utgjør om lag 50 hyllemeter og består av korrespondanse og regnskap. De eldste kopi-bøkene, går antagelig så langt tilbake som 1820.

Leighgården ble i fjor tatt over av Rørosbanken som følge av økonomiske utfordringer i bedriften Engzelius, og hele Leighgården er lagt ut for salg. Det haster derfor med å berge arkivmaterialet som fortsatt står i kjelleren. Rørosmuseet har gått i dialog med eier av arkivet og blitt enige om at arkivet bør flyttes til Rørosmuseets arkivmagasiner.

http://www.mist.museum.no/museum/rorosmuseet/