Tukthuset som ble bygget på Kalveskinnet i Trondheim i 1733, er det eneste gjenstående av fire norske tukthus. Tukthusvesenet oppstod i England på midten av 1500-tallet. Hensikten var å omdanne de innsatte til nyttige medlemmer av samfunnet gjennom tukt i form av streng disiplin og ordnet sysselsetting.
Dette var først en oppdragelsesanstalt for såkalte «løse individer», først og fremst kvinner, der de innsatte lærte et håndverk, i hovedsak veving og spinning.
I 1772 sto hele anlegget ferdig.
Tukthuset gikk etter hvert over til å bli en straffeanstalt for begge kjønn. I mange år hadde det også en avdeling for pasienter med syfilis.
Tukthusets historie er naturlig full av triste og alvorlige skjebner.
Av de mer kjente kan nevnes at Hans Nielsen Hauge satt her i 1799 fordi han som lekmann prekte uten godkjenning av en prest, og i 1854 ble 14 samiske kvinner sendt hit etter Kautokeino-opprøret to år tidligere.
- I 1885 skiftet Tukthuset navn til Trondhjems Straffeanstalt, i 1909 til Trondhjems landsfængsel, for så i 1920 å bli Trondheim Kretsfengsel, Avd. C, som igjen ble avviklet i 1971.
- I 1934 ble Tukthuset såkalt administrativt fredet. Fredningen hindret ikke at deler av anlegget ble revet på 1970-tallet, for å gi plass til parkeringsplass foran politihuset. Bygningene ellers ble såkalt modernisert og leiet ut til kontorformål og en mindre del til bolig. Det var den gangen Statens Bygge- og Eiendomsdirektorat som var ansvarlig for utvendig vedlikehold.
- I 2013 ble Tukthuset og Lagmannsrettsbygningen, som en del av anlegget inneholdt, forskriftsfredet. Fredningen omfattet både eksteriør og interiør, og formålet var å verne et eksempel på en tidlig tukthusbygning. Lagmannsrettsbygningen med lagmannsrettsalen består av opprinnelige deler av tuktshuskirken og den senere rettsalen.
- I 2017 solgte Entra Eiendom tukthuset til Øystein Ekroll og Trygve Bragstad. De nye eierne har fått de revne volumene bygget opp igjen, og kompletterer og lukker anlegget slik det var under Tukthustiden. De gjenskapte byggene er imidlertid fylt med leiligheter i stedet for tukthusceller. Tukthuset fra 1700-tallet inneholder nå flere kreative virksomheter, og det gamle kapellet, brukes nå til konserter og øvingssal av Sentrer for tidligmusikk.
Viktig historie var i ferd med å gå tapt. Noen måtte ta et ansvar. Bragstad og Ekroll gjorde det med et brennende engasjement for kulturminnevern og historieformidling, med god og relevant kompetanse, og en ualminnelig stor porsjon pågangsmot. De våget å kaste seg ut i noe de ikke helt kunne se hvordan skulle ende.
Styret i Stiftelsen UNI har nominert Sameiet Tukthuset i Trondheim til årets Skadevernpris for måten å ta samfunnsansvar på, redde kulturminner, bidra til byutvikling og formidle historie, samtidig som det skapes arenaer for kreativ og kunstnerisk virksomhet.