I år er det 70 år siden Berg-Kragerø Museum åpnet opp for publikum. Om to år kan de også markere at det er 100 år siden Frøken Henriette Homann skrev sitt testamente. Med hennes store gave var det mulig å åpne museet i 1955, etter noen år med restaurering og klargjøring.
Museet har jobbet mye med skadeforebyggende tiltak siste årene. Dette har vært kostbare tiltak for museet, med restaurering av taket på kornboden og lystgården. Museet har vært helt avhengig av økonomisk støtte fra Stiftelsen UNI, Frøken Henriette Homanns legats, Kragerø og Skåtøy Historielag, Sparebanken Sør og Skagerrak Sparebank, samt iherdig innsamlingsarbeid av Berg-Kragerø Museums Venner.
Det at flere organisasjoner bidrar øker bevisstheten om verdien av stedet de har på Berg, og hva slags samlinger som finnes på museet.
Med 17 bygninger i stort og smått er det mye å ta tak i. De har vært åpne for å trekke inn frivillig arbeidshjelp der det er mulig. Frivilligheten har også bidratt med miljøskapende tiltak. Kragerø Hagelag har forskjønnet inngangspartiet med et sansebed. Historielaget og Kragerø Kystlag, samt flere andre organisasjoner, hjelper til å åpne opp flere bygninger på Åpen dag som nå har blitt en tradisjon på høsten. Venneforeningen har nå en egen hagegruppe som organiserer hagedugnad, og de trekker med seg flere, slik som bypatruljen i Kragerø. Kunnskapsdeling har vi fått til gjennom samarbeid med Kragerø Faste Billedgalleri.
Erkjentlighetsprisen de fikk av Stiftelsen UNI er en anerkjennelse av alt arbeidet som har blitt lagt ned ved museet siden testamentet ble gjort kjent i 1945. Arbeid og organisering fra selve museet men også fra legatet, alle ildsjeler og all frivillig arbeidskraft.
Styret har besluttet å tildele årets Erkjentlighetspris til Berg-Kragerø Museum som honnør til den enestående driften som museet utviser i sitt lokalsamfunn.